Siste

DIY – julekrans

Kassene med julete julepynt står fortsatt på loftet. Eg skal hente dei til helga, men uansett er det grønt og naturfargar som dominerer i heimen. Blir aldri heilt fortrolig med julerødt, men det blir jo litt stusselig uten. Det skal vise at det er jul her også. Til helga! I dag begynte eg på to slike kransar som skal henge i trappa. Metallkrans (15 kr på Panduro-salg), tyttebærlyng, pepperkaker og litt snøre var alt eg trengte. Synes denne fargekombinasjonen er nydelig å kvile augene på. Har sagt det før og seier det igjen – det enkle er det beste, i alle fall finaste. Eg hadde jo tenkt å lage dei ferdige og vise resultatet, men eg kom ikkje lenger enn dette før frøken lakenskrekk våkna igjen :)

Juleforberedelser2

Den første snøen

I dag har den første snøen lagt seg her ved fjorden. Det er så fint! Blei så glad når regn- og haglbygene gikk over til lett snø – måtte sporen streks ut og vere i vinteren. Gikk trilletur med ei forundra jente som prøvde å fange snøfnugga som kom inn i vogna. Etter middag testa storesøster og eg akeføret, og eg hadde det minst like kjekt som toåringen. Barnslig glede er det beste som fins! Å komme inn i varmen igjen med røde kinn og glade sinn.. det er jo akkurat slik en desemberkveld skal vere. Håpar snøen får ligge i fred ei stund :)

Gler meg til det fine vinterlyset kjem. Vil fotografere meir natur og landskap, det har det blitt altfor lite av dette året.

Forandring fryder

Eg har ommøblert litt på kjøkkenet og laga plass til en etterlengta kosekrok. I går kveld satt eg der med tekopp og tente lys mens stormen ulte og regnet piska på ruta. Fin forandring som fryder fruen :)

Ventetid

Snart jul igjen! Ventetida dei neste vekene er det beste med heile jula – for meg er førjulsaktivitetane vel så viktige som sjølve julefeiringa. Eg kosar meg med å pakke inn presangar, høyre på julemusikk og pynte og dille. Har faktisk fleire førjulstradisjonar enn romjulstradisjonar når eg tenker meg om. Å sjå Love Actually med søstrene mine er et must. Det samme er flatbrødbaking med Besta og julemarkedet på det lokale hestesenteret, for å nevne noko. I år er storesøster så stor at ho begynner å skjønne litt (og kanskje huske litt?) av oppstyret, så denne jula skal bli knallfin. Eg gledar meg! :)

Adventsstakane er heimelaga. Dei består av spraymala hermetikkboksar og tall som eg har printa ut på klisterpapir (frå min gode venn eBay). Mose, minibregner og små konglar fant eg omtrent på tunet så det blei krona på verket. Enkelt og greit.

Takknemlig

Lillesøster er seks månader i dag og et halvår har aldri gått så fort! Det er hektisk med to tette, men fy søren så mykje glede dei gir oss og kvarandre. Eg føler meg som verdens heldigaste. Føler meg forresten ganske trøtt også, men mest heldig. Og uendelig takknemlig.

It’s beginning to look alot like..

Det er ei veke igjen til advent og førjulstid, men eg har vore i julemodus i vekesvis allereie. Eg, som alltid har fått åndenød av at jula begynner så tidlig i butikkane – i år kom eg dei til og med i forkjøpet! Planlegginga har pågått lenge og dei fleste julegavene er i boks. Forstå det den som kan. Eg har ikkje pynta til jul altså. Eller, har eg det? Bjellestjerna og einekvisten er jo temmelig julete, og snopekrukka er ikkje heilt fri for juleassosiasjonar den heller.. Skitt au, kjøkkenhyllene er visst førjulspynta. Meir enn dette blir det ikkje på lenge. Adventsstakar- og stjerner skal fram neste helg og det får holde i massevis til langt ut i desember :)

Et bilde seier meir enn 1000 ord

Eg tar veldig mange bilder i løpet av et år, og dei fleste blir dessverre liggande i ei mappe på pc’en eller mobilen. Eg har hatt dårlig samvittighet i årevis for alle bildene som fortsatt ikkje er i album eller på veggen. Tidlegare i haust fikk eg en hyggelig henvendelse frå Smartphoto der eg blei invitert til et samarbeid under slagordet «et bilde sier mer enn 1000 ord». Eg valgte ut fotoprodukter etter eget ønske, blant anna denne boka med hundrevis av kvardagsøyeblikk av Bjørn og jentene, heilt frå den dagen storesøster blei født. Bildene er altfor minnerike til å slettast og altfor mange til å framkalle/printe. Denne fotoboka var årets farsdagspresang i heimen og etter reaksjonen å dømme var dette innertier på gavefronten :) Tusen ord kunne i alle fall ikkje fortalt dei fine historiane bak bildene i denne boka. Kanskje et julegavetips til en pappa som har alt?

Innlegget er laga i samarbeid med Smartphoto.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.